SPØKELSESJAKT NES KIRKERUINER

  • Skrevet 23.01.2017
  • Klokken 13:25
3j1MNyM9FAQ


 


kommentarer: 0



SKJERP DEG, VENNLIG HILSEN ALLE SAMMEN

  • Skrevet 26.01.2016
  • Klokken 13:48

Etter jeg har vært med i Sykt Perfekt har jeg fått hundretalls positive kommentarer. Jeg har fått ros av mennesker jeg aldri har møtt før. Mennesker som ikke kjenner meg, men som kjenner seg i igjen i meg. Jeg er evig takknemling for all den positive responsen jeg får, allikevel så brenner de negative kommentarene seg fast i hjernen min. "Du er ikke syk, du har ingen problemer» «Skjep deg"

Jeg er syk. Jeg har en reell sykdom. En sykdom som jeg har fått svart på hvitt av en lege. Denne sykdommen er like alvorlig (om ikke mye mer) som det brukne beinet du fikk da du var uheldig og tryna på ski. Husker du da du ble rushet inn på akutten med det brukne beinet ditt og legen bare ba deg om å skjerpe deg? For faktisk, om du bare skjerper deg så går det nok over. Hadde det bare vært så lett. Du prøver å gå med det brukne beinet ditt, men det gjør helvetes vondt. Du kjemper deg gjennom det. Hver dag blir en evig kamp. Det er gjør så vondt. Men som alle sier så må du bare skjerpe deg. For herregud, et brukket bein, hva gjør vel det , det finnes jo større problemer her i verden som krisen i midtøsten og barn som sulter i Afrika? Er nok bare å skjerpe seg og bite tenna sammen. Helt til en dag, du går på en smell bruddet blir større, det blir verre, det blir vondere. Du klarer ikke lenger å gå og du blir nødt for å krabbe. Du kjenner på nederlag og du kjenner på skam. Du prøvde så jævla hardt å bare bite tenna sammen og skjerpe deg, men du klarte det ikke. 

Du som sitter der nå og ber meg om "å bare skjerpe meg", du skal vite at det er ikke så lett. Hadde det vært såpass lett og bare skjerpe seg og leve et normalt liv, så hadde jeg så klart gjort det? Jeg har ikke lyst til å være den jenta som ikke klarer å gjøre dagligdagse ting. Jeg har ikke lyst til å få panikk bare jeg stikker hodet ut av soveromsdøren. Jeg har ikke lyst til å gråte meg i søvn hver kveld. 

Hvordan tror du jeg føler meg når jeg får helt panikk av å gå ut av døren og du velger å svare med at jeg bare må skjerpe meg. Du sier at angsten min er fiktiv. Angst og andre psykiske lidelser er ikke noe man skal ta lett på , bare fordi det er sykdommer man ikke ser. 

Jeg prøver aktivt hver dag å slåss mot angsten. Det som er så uendelig teit synes jeg er at med engang jeg viser meg utenfor døren tror alle at jeg er frisk. Jeg blir ikke frisk av å gjøre noe en gang. Akkurat som om du ikke blir frisk etter en fysioterapi time. Men jeg blir mye bedre, det skal sant sies. Dette er en lang prosess og jeg føler jeg er veldig langt på vei. Jeg blir bedre, men ikke av å få høre hver dag at jeg må skjerpe meg. Det ikke slik at det går ann å skjerpe seg så blir alt normalt igjen.

Jeg vet det er så uendelig mange som kommer til og fortsette med å be meg om å skjerpe meg. Og jeg forstår dere. Meget mulig at dere har blitt friske fra angst ved å skjerpe dere. Men jeg kan garantere at når dere var på deres verste, så gikk det ikke ann å bare skjerpe seg. Resten av dere som aldri har slitt psykisk som ber meg om det samme. Prøv dere i mine sko en dag, og jeg skal vise dere at det ikke bare er så lett som å skjerpe seg.

 

Men værsåsnill folkens slutt og tro at dere vet alt om hvordan en person har det og føler seg. Fordi dere vet ikke en dritt. Jeg kan fortelle dere mye, men følelsene og tankene mine er det bare jeg som har. De er det bare jeg som an kjenne og føle på. Dere kan få en forståelse, men dere kan ikke vite. 


kommentarer: 46



SPØRSMÅLSRUNDE

  • Skrevet 19.01.2016
  • Klokken 12:40

Hei folkens! Jeg har en blogglyst for tiden men klarer ikke helt å skrive, så jeg tenker jeg venter litt med det. Blir liksom så  vanskelig å samle tankene når du egentlig har tusen ting du skulle sagt. Uansett så tenkte jeg at til jeg får den ordentlige bloggerspiriten tilbake igjen så kan jeg kjøre på med en spørsmålsrunde. Så er det noe du lurer på, ikke vær sjenert. Enten om det er om mitt privatliv, angsten/psykisk helse eller om sykt perfekt. Jeg kommer til å svare i løpet av morgendagen så det er bare å spørre i vei :) 

Bildet er forøvrig tatt ifra et intervju jeg gjorde med RB. Sjekk det ut her om det er av interesse.

få gang


kommentarer: 30



BILDENE INGEN FÅR SE

  • Skrevet 10.01.2016
  • Klokken 11:45

De bildene vet du. De du alltid ender opp å slette på mobilen din for de du syntes du var så stygg. Hva skjer om man velger å poste de på internett istedenfor å legge ut de perfekte selfiene du brukte en time på å ta? vel, jeg har samlet opp noen bilder hvor jeg selv syntes jeg ser sikkelig fæl ut. Hadde du spurt meg for 1år siden om jeg kunne lagt ut et stygt bilde av meg selv så hadde jeg garantert nektet. Nå er jeg klar. Klar for å vise dere sannheten om hvordan jeg ser ut 99% av tiden. Uten fasade.

 





Jeg håper ikke jeg er den eneste som står opp slenger på meg den største hettegenseren og bor i den hele dagen, gjerne en hel helg også. Jeg digger egentlig å bare ligge i sengen se på Netflix og spise pizza. Før når jeg satt sånn fikk jeg sikkelig dårlig samvittighet, altså det virket jo som om alle andre enn meg var ute på trening, shopping eller et eller annet. De var hvertfall flinkere enn meg. Men nå idag har jeg ikke dårlig samvittighet lengre. Jeg er faktisk den som klarer å ligge og slappe av uten å tenke på 100 ting jeg heller burde gjort. 



Å , hvor herlig er det ikke å bare være litt stygg noen ganger.  Uren hud og dobbelthake, jeg kan ikke seriøst være den eneste som har det? Nå er det vel slik at det finnes flere uperfekte mennesker her i verden , enn perfekte?  Burde ikke da egentlig de perfekte være outsidere? Anyways for å si det sånn, har du dobbelthake og ser litt halvveis ut uten sminke, så kan jeg love deg at du er langt i fra den eneste som har det slik. 

 





Enden på visa,  skulle ønske jeg var komfortabel med meg selv, både med og uten sminke, med og uten dobbelthake.  Livet er ikke picture perfect. Men det er sånn vi har lyst til å fremstå, vi vil være perfekte og vi vil se bra ut. Det er en evig ond sirkel. Jeg vil bryte ut av den onde sirkelen. Dette er bare ett lite skritt på veien mot å bli et menneske som kan klare å gi faen.

 Dere kan forresten følge meg på snapchat for flere heftige stygge bilder : Theasofiehl 

 

Sneiks! 

 #syktperfekt

 


kommentarer: 8



DU ER FAEN IKKE BRA NOK

  • Skrevet 06.01.2016
  • Klokken 08:00

Jeg vet du har kjent på det. Den følelsen av å aldri være bra nok. Følelsen av et press som kommer fra alle kanter. Det virker som om alle kjenner på dette presset, men det er ingen som erkjenner det eller innrømme at de føler på dette presset. Men det er der, og ungdommer idag vet det så innmari godt. 

Jeg kjenner på dette presset. Jeg vet det er der. Jeg kjenner det hver eneste dag. Tankene strømmer inn og jeg blir livredd for å ikke være bra nok. Livredd for å ikke kunne strekke til og prestere like bra som alle de andre. Det jeg vil mest her i hele verden er å gå under definisjonen "vanlig ungdom". Jeg vil ha bra karakterer og lykkes på skolen, jeg vil ha en jobb, jeg vil trene 5 ganger i uken og være kjempefit, jeg vil være vakker og ha et uendelig skap med nye fine klær, og ikke minst vil jeg poste 100 bilder i uken av mitt suksessfulle liv på Instagram. 

Hvor kommer presset fra sier du? Jeg tror mye ligger i miljøet på skolen. Jeg husker selv fra da jeg gikk på skolen og de i klassen min klagde over en 5er. De snakket høyt om hvor dårlig karakter de hadde fått og at du var ikke flink med mindre du hadde 6er. Der sitter jeg med min 3er og får verdens værste følelse. Den 3ern jeg hadde jobbet så hardt for å få. Den 3ern jeg var stolt over å ha fått til og klart. Den 3ern var plutselig ikke bra nok lenger. Jeg skammet meg rett og slett over å få en så "dårlig" karakter. Da de andre kom for å spørre hvilken karakter jeg fikk løy jeg fort på meg en 4er istedenfor en 3er. For altså om du får en 3er må du jo være helt stokk stein dum? Det var ihvertfall det jeg trodde. Veldig godt husker jeg også at jeg satt i timen og læreren stilte spørsmål. Jeg hadde så inderlig lyst til å rekke opp den hånda og svare. Men jeg turte ikke. I frykt for å ødelegge for de andre smarte kidsa som alltid ble litt småsure når det var andre enn de som viste at de kunne noe. Og ikke minst i frykt for å svare feil og bli ledd av, for tro meg det har skjedd. Og basert på dette sluttet jeg og snakke i timen. Karakterene var gode og jeg kunne stoffet, men ikke faen om jeg skulle rekke opp den hånden.

Jeg husker også at jentene i klassen min sto i speilet og bare snakket så stygt om seg selv. Det var typ som den scenen i mean girls hvor alle står og snakker stygt om seg selv i speilet. Disse jentene her i klassen min var de peneste jentene på hele skolen. De var så nydelige og vakre. De jentene var de alle andre jenter misunnet og hadde lyst til å være. Der sto de og klagde på alt av utseendet deres. De klagde over hvor feite og store de var. Om de var feite hva var jeg da? Jeg fikk en frykt for å ha gym og svømming. En frykt for å vise kroppen min. Jeg skulket skolen hver gang vi hadde gym, fordi det var tryggere enn å være der å vise frem den store kroppen min. Husker på et tidspunkt hvor jeg bønnfalte læreren min om å heller ha gym teori istedenfor vanlig gym. Og gud som jeg skulle ønske jeg fikk forslaget mitt igjennom så kanskje jeg hadde fått noe annet en 2er i gym.

Jeg kan garantere deg at disse jentene i klassen min var en strl XS/S og her sitter jeg med strl L/XL og hører på hvor feite de er. For om de er feite, da må jeg være sykelig overvektig. Så du kan jo tenke deg når de sa at de har store lår og jeg ser ned på min egen kropp, også ser jeg det at lårene dems er like store som overarmene mine. Jeg følte meg så feit og ekkel. Jeg ble påvirket. Jeg begynte og trene mer enn jeg noensinne hadde gjort før. Jogget 5 ganger i uken, itilegg til cheerleading 3 ganger i uken. Også levde jeg så si på Nutrilett og slankeshakes. En dag så kom smellen hvor jeg fikk vite at jeg hadde ryggproblemer. Jeg ble hasteoperert og fikk vite at jeg ikke kunne trene mer. Jeg gikk rett i kjelleren. 

Det store og hele skjedde jo når sosiale medier kom på banen. Folk postet bilder av alt det suksessfulle de gjorde. Jo vakrere de var jo mer oppslukt ble jeg i de. Slik tror jeg det er med andre og. Vi vil se suksessfulle pene mennesker. Ikke minst vil vi være som de. Vi blir jo nesten grønne av sjalusi og misunnelse i det vi studerer hvert eneste bilde i håp om å lære hemmeligheten til hvordan vi også skal bli like vakre og suksessfulle, og ikke minst få flere tusen følgere på insta. Og nå sitter du hjemme, lager deg en grønn smoothie og poster bildet på insta. I bildebeskrivelsen står det "Nam , kjempe deilig med en grønnsmoothie en mandagsmorgen før trening".  I virkeligheten sitter du der og prøver å tvinge i deg denne sørpa av en drikke. Brekker deg nesten mens du tenker at denne grønnkålen var vel ikke nødvendig. Samtidig tikker det inn med likes og kommentarer. 11-åringene bombarderer kommentarfeltet og oppfører seg nesten som ville løver i forsøkene på og få oppskriften. Jeg har vært der selv. Postet saker jeg egentlig ikke kan stå innenfor, bare slik at andre folk skal tro jeg er suksessfull og flink. 

 Processed with VSCOcam with b5 preset

Og slik har det egentlig ballet på seg. Jeg streber etter å være som de andre. Jeg prøver så hardt jeg kan å imitere noen jeg egentlig ikke er. Fordi jeg vil være den jenta som alle andre jenter har lyst til å være. Jeg vil være perfekt. Og etter alt stresset, presset og jaget etter den ultimate perfeksjonismen, så sitter jeg igjen som psykt perfekt. Jeg sliter med depresjoner og sosial angst. Livredd for å ikke passe inn og har konstant dårlig samvittighet. Hadde jeg som liten ikke brydd meg om dette presset og ikke latt meg påvirke av alle andre så kanskje , bare kanskje hadde jeg vært frisk idag.

Ironien i det hele er jo at jeg vet inderlig godt at ting ikke er slik som jeg ser det på sosiale medier. Jeg vet så godt at 99% av alt det som legges ut og det folk viser av seg selv er fasade. En fasade for å skjule hvordan de egentlig har det. For ingen vil innrømme at de faktisk kjenner på et press. De kjenner at det de gjør ikke er helt slik som det skal være. Nå er kanskje min oppfatning av press annerledes enn ditt, men innrøm det. Du har kjent på det du også. Du kjenner at det ligger der i luften og forteller deg at "Du er faen ikke bra nok"

Og du, det 50år gamle nettrollet som har tenkt til å kommentare masse dritt om at ungdommene i dag egentlig bare er pingler som ikke takler at andre er bedre enn dem, og at det ikke er noe press idag. Du kan ikke si at "Nei, det er ikke noe press idag" og "Nei,folk må bare være seg selv" . Fordi det er så ufattelig vanskelig. La oss si alle nordmenn feirer jul, du vil bli sett rart på om du ikke gjør det. Det vil stilles spørsmål. I det store og hele handler det om å passe inn. Slik er det med oss ungdommer også. Når majoriteten sitter med bra karakterer, vakkert utseende, en stabil god økonomi med råd til masse klær, og attpåtil har et kjempebra kosthold og treningsplan. Da vil du bli sett rart på om du ikke lever slik som de andre. Om du faller utenfor disse rammene er du rett og slett outsider og du VIL bli snakket om. Samfunnet vil finne sin måte å skyve deg unna på. Så kanskje du skjønner nå hvorfor ungdommer jager etter å bli sykt perfekte? Det du kaller sykt perfekt, det er normalen for oss. 

All dette jeg har skrevet om nå er et veldig aktuelt tema. Og temaet som også blir tatt opp i serien "Sykt perfekt" som jeg er med i. I serien vil du møte 7 jenter inkl meg selv, som viser deg hvordan vi egentlig har det. Vi viser deg ektheten bak fasadene vi har. Glem den suksessfulle jenta, fordi nå skal vi vise deg hvordan hun egentlig har det. Følelsene og tankene våres som slipper fri og du vil se sårbarheten i det. Du vil se hvor skjøre vi egentlig er. Nå kommer sannheten endelig frem. 

"Sykt perfekt" har premiere den 13.januar kl 21.40 på TV2. Jeg oppfordrer alle og enhver til å sjekke det ut. Det er 6 episoder og kommer til å gå på hver onsdag fremover. Det er en viktig serie jeg tror vil treffe mange og at ungdommer idag vil kjenne seg veldig mye igjen i. Jeg håper så mange som mulig for med seg denne serien fordi det er et så ufattelig viktig tema. 

 

Kommer du til å følge med? 

 


kommentarer: 19



Late dager

  • Skrevet 27.12.2015
  • Klokken 06:24

Gud som det er herlig å kjenne sola på kroppen. Livet er i Thailand er avslappende som bare det. Det virker som om ingen har dårlig tid og at de aldri har hørt om stress. Jeg bare digger attituden til hele landet. Jeg er så utrolig heldig som for lov til å være her på ferie. Jeg er så glad for at jeg har en så god familie som vil ta med meg hit. Dagene her har vært fantastiske. Vi har ridd på elefanter og matet apekatter. Spist uendelig god mat og ikke minst badet masse. Det føles ganske rart å feire jul et annet sted enn hjemme. Samtidig så føler jeg at julen og stemningen er noe hver enkelt person skaper. Noen synes det er helt greit å ha en liten og intim feiring, mens andre skal samle halve slekta og dra på ufattelige mange julebesøk. For meg har ikke julen så mye betydning annet enn a man er sammen med noen man er glade i. Nok om det.

Jeg storkoser meg her nede selvom jeg enda ikke har fått noe farge, enda jeg sitter i sola og leser i flere timer. Leser alltid utrolig mye når jeg er på ferie, og jeg leser kun dokumentar bøker. Blir så fascinert over alle ting som har skjedd på ekte. Synes det er mye bedre å lese en bok om en seriemorder enn en krimbok som bare er fiksjon. Jeg digger ektheten i dokumentarer virkelig, du vet liksom at alt er sant.



Sa jo egentlig at jeg hadde en nyhet til dere. Jeg hadde så lyst til å fortelle dere og  jeg satte meg ned for å prøve og skrive et innlegg om temaet. Men jeg klarte det rett og slett ikke. Inspirasjonen og motivasjonen var ikke der.  Jeg kommer til å skrive et utdypende innlegg om det, jeg må bare komme i flowen først. 

Uansett jeg røper nå at jeg skal være med i en tv serie sammen med 6 andre fantastiske jenter. Serien heter så mye som "Sykt Perfekt" og har premiere på TV2 13.januar 21.40. Serien har fokus på at norske jenter aldri har vært flinkere på skolen, brukt mindre rus, og vært mer pliktoppfyllende allikevel har vi aldri slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager. Så i denne serien viser vi jentene dere den usminkede sannheten. 

Det kommer et mer utfyllende innlegg om det som sagt, bare gi meg litt tid, hehe.

 

 

 


kommentarer: 0



når det bare blir alt for mye.

  • Skrevet 20.12.2015
  • Klokken 19:05

For mye tanker. Og jeg klarer ikke formulere meg whatsoever.

Lenge siden nå. Som jeg har nevnt før blogger jeg enten når jeg er super happy eller er ganske langt nede. Man kan vel kalle bloggingen min en bipolar blogg. Nå den siste tiden har livet mitt vært ganske så plain. Jeg har hatt mine lykketopper og mine dype depresjoner. Tiltross for hvor turbulent halvåret mitt har gått, så har tiden gått så utrolig fort. Alt det jeg hadde lyst til men ikke fikk gjort får meg til å føle på en stor mislykkethet. Og jeg velger alltid å fokusere på de negative tankene som popper inn istedenfor alle de gode. Tenker heller på alt jeg ikke fikk til istedenfor alt jeg faktisk klarte. Men nå skal jeg begynne å ta meg tid til å gjøre det. 

Jeg må jo helt ærlig innrømme at det er dritkleint å snakke positivt om seg selv og fokusere på det man gjør bra. Om man fremsnakker seg selv vil jo folk ofte dømme deg som en egoist og selvdigger. Jeg er dritt lei all denne dømmingen. Kan ikke alle bare gi litt faen? æsj, kommer nok aldri til å skje. Vet ikke om samfunnet er fucked up, eller om alle ungdommer bare er helt sjukt paranoide når det kommer til tanker. 

Anyways, nå er jeg på ferie. Og jeg kjenner at jeg burde vært mer tilstedeværende og ikke distansere meg så langt unna alle, men jeg kan ikke noe for det. Det er slik jeg er. Burde nok vært mer takknemlig for at jeg er her. Noe jeg og alle andre også burde være takknemlig og sette mer pris på er hvordan vi har det hjemme. For fyaen, folka her nede har ingenting og klarer fortsatt å smile og virkelig være takknemlig over det lille de har. Mens vi i Norge er utakknemlige om vi ikke får den nyeste iPhonen og den dyreste vinterjakken. Vi har virkelig mye å lære fra andre kulturer. 

 

Som sagt klarer jeg ikke å formulere meg for øyeblikket. For mye som skjer enda jeg er på ferie. Til dere av dere som følger bloggen, (selv om jeg ikke oppdaterer (dere er best btw)) jeg kommer til å komme med noen ganske spennende news imorgen, så da er det hvertfall bare å følge med!


kommentarer: 2



NEW IN

  • Skrevet 04.06.2015
  • Klokken 21:03

I disse dagene jeg har vært syk har jeg rett og slett syntes så synd på meg selv at jeg har shoppet noen godbiter fra nelly. Etter jeg hadde bestilt alt sammen tenkte jeg , hva faen shadesa var stygge og jeg kan da ikke gå i magetopp. Men fuck it, jeg synes det faktisk ble litt kult.






kommentarer: 10



OUTFIT 12.05.15

  • Skrevet 12.05.2015
  • Klokken 16:52





kommentarer: 12



Alt jeg vil er å være lykkelig

  • Skrevet 17.04.2015
  • Klokken 21:13

Av alle mål jeg har er det eneste som betyr noe for meg målet om å være lykkelig. Jeg vil være lykkelig. Jeg tror jeg aldri har kjent ordentlig på den følelsen å være lykkelig. Ofte har jeg tenkt at det ikke finnes noe som er lykke. At det bare er et fenomen vi mennesker har laget fordi vi tror at en dag skal vi få det bedre. Jeg har valgt å gå litt vekk fra denne tanken. Jeg velger å tro på at en dag vil jeg også bli lykkelig. Uansett hvordan denne lykken ser ut. Om jeg er fattig, rik, hjemløs , gift, en mor, har reist verden rundt. Den dagen jeg blir lykkelig vil jeg være så takknemlig for alt jeg har. Mest av alt vil jeg bare klare å smile ordentlig , uten at smilet er falsk.

 

 


kommentarer: 0



faen ta alle

  • Skrevet 24.03.2015
  • Klokken 15:34

Heihei! Har lagt merke til at jeg har vært ganske fraværende på bloggen. Kanskje det er fordi jeg er litt sånn enten eller blogger. Jeg blogger kun når jeg er ganske lei meg eller når jeg er veldig lykkelig. Nå føler jeg egentlig at jeg er litt sånn midt på treet, og det har jeg lært meg at er helt okei. Det er greit å ikke alltid være helt på topp. Men vekk fra disse filosofiske tankene, og rett på sak. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hva jeg har gjort i det siste. Denne starten jeg har fått på året har egentlig vært den beste jeg noen sinne har hatt. Året begynte jo med en heidundranes nyttårsfeiring i Stavanger. Blod, svette og tårer oppsumerer vel den nyttårshelgen ganske bra.

Ser nå at det ikke en noen faktisk bilder fra nyttårsaften men, hehe

Etter jeg kom hjem fra Stavanger , så var det rett til farmor for å hente kanin. Vi vurderte mange navn deriblandt Stor nr.4 med esktra pepperoni, Satan og Middag. Og tilslutt endte vi på Tam-Pong. Det var helt nydelig vær de dagene jeg var hjemme, for det gikk vel kanskje en uke fra jeg kom hjem til jeg dro til Stavanger. Ellers hadde jeg helt dilla på å lage juice og lagde flere om dagen.



Så kom det en superhyggelig bursadagsfeiring av Susanne som fylte 18. Det var ekstremt koselig og alle så ut til å ha det veldig gøy. Dagen derpå var det jentedag hos Marie med pannekaker og is noe som var superkos! Etter en kjapp todagers tur fra vårlige Stavanger var det rett hjem igjen til kalde Eidsvoll.

                    

Etter dette ble det noen rolige uker hjemme bare fylt med skole og jobbing. Jeg lagde også en del kaker til forskjellige 4H møter. Jeg var en tur på Winter Open, Operaen og så var jeg på lederkurs. Var på shopping i Oslo og kjøpte meg noen nike air sko, veldig mainstream ja. Men hallo, jeg liker å være basic. Prøvde meg også meg også på såkalte Kylie Jenner lips, men endte opp som en pornostjerne fra 90-tallet slik mine venner beskrev det.



Og yes, you guessed it jeg dro til Stavnger igjen. Siden to av mine bestevennier hadde bursdag 26.februar og 1.mars måtte jeg nesten dra dit. Malin som fylte år først hadde null anelse om at jeg skulle komme. Vi fikk samlet en gjeng hos en vennine hvor jeg plutselig overrasket Malin. Det var et herlig øyeblikk, hahha. Dagen etter var det Ingrid som feiret sin 18.års dag noe som igjen var ekstrem koselig! Vibeke fylte 18år 1.mars og det ble desverre ikke noe feiring men det tok vi igjen helgen etter. Var også med de på skolen på mandagen, noe som var litt kjipern , men var kjempegøy å se igjen mennesker jeg ikke har sett på noen år.

Etter jeg dro hjem på mandagen var jeg bare hjemme i noen dager før jeg dro tilbake til Stavanger på fredags ettermiddag.Fredagen tilbringte jeg med min kjære Marie. Vi leitet igjenom hele byen for å finne glitter. Etter vi omsider fant glitteret begynte vi på gaven vår til de to snuppene som skulle ha bursdagsfest.Vibeke og Malin feiret 18.års dagen sin på lørdagen og jeg kan vel si såpass mye at det ble en utrolig vellykket kveld. Jeg lagde jellyshots som jeg på død og liv skulle ha alle til å smake på. I alt var kvelden veldig morsom. For min del ble det ikke noe søvn da vi begynte å rydde i 8 tiden og morgingen. Sær nok som jeg er skulle jeg hvertfall ikke legge meg til å sove. Så gikk jeg og Martine og fikk en recap på kvelden før. Omsider dro jeg til flyplassen og der satt jeg i et par timer. Satt forøvrig på et handikapp toalett lengst unna alt og alle, hvor jeg brukte tiden til å se på netflix.



Etter Stavanger turene har jeg forsåvidt bare jobba. Need that cash you know. Hvertfall når Macbook proen bestemte seg for å ta kvelden , så da ble det en ny Air på meg. Så satt jeg barnevakt sammen med farmor i 1 uke, før jeg dro på forfattersamiling i Oslo. Jeg skal forresten være med som forfatter på en bok. Var på en samling nå i helgen som var utrolig koselig, interesant og ikke minst lærerikt. Gleder meg allerede til neste samling i Bergen og ikke minst til boka blir ferdig! 

Så dette var en liten recap på hva jeg har gjort i det siste. Ser jo ut som jeg har gjort en del, men egentlig føles det ut som jeg bare har vært hjemme og sett netflix.

 

 


kommentarer: 3



NY

  • Skrevet 20.02.2015
  • Klokken 23:49

Society taught me that no matter what size I am, I will never be good enough.

I'll always be to fat,too tall, too skinny, too short... Too this, too that.


kommentarer: 1



Red lips

  • Skrevet 28.01.2015
  • Klokken 23:01

Åå, jeg var fått helt hangups på røde lepper i det siste. Jeg synes egentlig ikke at jeg passer det siden det står sånn i kontrast med øynene mine, men gud, jeg klarer ikke la være! uff, føler meg så narsissistisk når jeg legger ut selfies og blogger om meg selv. Det er vel hovedgrunnen til at jeg blogger så lite som jeg gjør. Jeg føler at fort kan virke så selvdigger på en måte, og det er det verste som finnes i hele verden. Selvgode folk er det ekkleste jeg vet. Greit nok at man kan ha høy selvtillit , men et sted går grensen.

Ellers var operaen helt sykt bra! Likte den utrolig godt, selvom den kanskje var litt for modernisert. Skjønner virkelig ikke hvordan mennesker kan ha så kraftige og vakre stemmer som gjør slik at man frysninger på ryggen. Det står virkelig creds til alle operasangere i hele verden , for gud så utrolig flinke de er!


kommentarer: 4



outfit

  • Skrevet 26.01.2015
  • Klokken 17:34

Hei. Skulle egentlig ha blogget i helgen , men vips så var den over. Jeg var en tur i Drammen og så på wintercup fra tidlig morgen til utpå kvelden. Jeg er så utrolig lei meg for at jeg ikke driver med cheer lengre, alt jeg vil er å begynne asap. Vurderer å starte igjen på tross av hva legene sier. I nuet sitter jeg på toget på vei til Oslo, og jeg håper jeg rekker å skrive dette innlegget ferdig før jeg er fremme. Jeg skal en tur på operaen i kveld for å se på "Carmen".  Herregud som jeg gleder meg. Jeg elsker operaer, balletstykker, musikaler og teater. Det er så utrolig fasinerede og spennende. Nå er det også veldig lenge siden jeg var i operaen så det var på tide at jeg tok meg en tur igjen. Tenkte jeg skulle poste noen outfitbilder av hvordan jeg ser ut idag. En ting jeg liker med operaen er at det er så mange forskjellige type mennesker der alt ifra stivpyntede mennesker til hipstere i ullgensere. 

 






Fikk ikke redigert de noe særlig men.. Nå er jeg fremme i oslo om 30 sek , så får ikke gjort så mye mer. 

 

Vi snakkes!


kommentarer: 8



no music, no life

  • Skrevet 23.01.2015
  • Klokken 15:53

Hei alle sammen!

Tenkte jeg skulle dele noen av favoritt spillelistene mine siden noen har lurt litt. Jeg har ett veldig bredt spekter når det gjelder musikksmak. Jeg kan høre på alt fra country til opera. Derfor finner du fort litt av hvert på spillelistene mine på spotify. 

Trap/chill : Dette er nok en av favoritt spillelistene mine hvor du finner masse forskjellige remixer. Veldig mye trap music og en del chille sanger. Det er også liste hvor jeg legger til alle sanger jeg liker som ikke finnes på spotify. 

Roadtrippin : Dette er også en av favorittlistene mine. I utgangspunktet var lista bare til for bilturer når jeg kjørte bilen min rundt i sommer. Men jeg fant ut at jeg hadde så sykt mye bra musikk der sånn at det ble til hverdagslista mi. Det er en ganske balansert liste med masse forskjellige sjangre. En lett blanding av gamle og nye sanger, i tillegg til triste og gladsanger. Oppdateres så si daglig.

Livin' la vida vodka : Partylista! Favoritten når det kommer til partymusikk. Masse edm, remixer og kjente hits. Jeg hører alltid på denne lista når jeg skal/er på fest eller når jeg trener. Lista består av upbeat musikk som gjør at jeg kommer i godt humør med engang. 

Dra hjem : Musikk lista som består av hardcore rap sanger. Mye nye hippe trendy "ganster" sanger. Snoop, Nicki og Wu-Tang er representert blant mange andre lignende artister. Itillegg til rap finnes det også litt dupsteb innimellom. 

Om du ikke finner noe du liker her, kan du sjekke ut profilen min her hvor jeg har mange andre spillelister som kanskje faller i smak. 


kommentarer: 0



en ny start

  • Skrevet 22.01.2015
  • Klokken 17:44

Hei! Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget men nå har jeg fo' real begynt å blogge igjen! Blogging er en slags terapi for meg og akkurat nå trenger jeg bare å få frem tanker og bare få litt rutinger rundt meg. Så hva er vel bedre enn å begynne å blogge? Tenkte jeg skulle lage ett innlegg imorgen om hva jeg har gjort den siste tiden. Ikke det at jeg har gjort så mye innteresant men jeg har nå gjort litt. Håper dere tar meg godt imot i bloggverdenen etter en lang pause. Håper dere også har lyst til følge meg videre! 

 





kommentarer: 0



Outfit

  • Skrevet 28.10.2014
  • Klokken 10:08


kommentarer: 4



bading og s'mores

  • Skrevet 25.09.2014
  • Klokken 17:18

Hei alle sammen!

Først og fremst vil jeg takke for alle tilbakemeldinger jeg har fått. Det er så utrolig godt å vite at jeg ikke er alene og at flere kjenner seg igjen.

Denne helgen her har vært litt utenom det vanlige. Jeg har vært på tidenes tur i trysil med en herlig gjeng 4here! Det var en spennede helg med masse utfordinger for min del. Da vi først kom fram til trysil ble vi møtt av noen veldig hyggelige guider som viste oss lavvoen vår. Vi bodde i en kjempekoselig lavvo. Det var utrolig stemmning når vi skulle legge oss alle sammen rundt bålet! Jeg har opplevd så mye som jeg ellers aldri hadde fått gjort. Vi var og raftet og klatrert i høyedepark det var utrolig morsomt! Beklager for dårlig mobilblogging, men jaja.




 


kommentarer: 7



livet med angst

  • Skrevet 16.09.2014
  • Klokken 00:00

For det første må jeg poengtere det at dette er ett innlegg ment for mine bekjente. Jeg vil at mine venner og bekjente skal vite hvorfor jeg ikke svarer dem, hvorfor jeg ikke går på skolen, hvordan jeg har det og hva det egentlig er som "feiler meg".

 For første gang idag har jeg snakke åpent ut med en preson om hvordan det er å ha sosial angst. Jeg har aldri tørt å åpne meg om angsten fordi jeg har alltid har hørt at grunnen til at jeg ikke klarer å gå på skole, gå ut , gå på butikken osv, er kun fordi jeg er lat og at jeg ikke gidder. Jeg har alltid blitt møtt med negativitet og følelsen av at ingen forstår. Nemlig, de forstår ikke. Ingen kan forstå hvordan det er å ha angst med mindre man har opplevd det selv. Det virker så håpløst å forklare til andre. Første gang jeg skulle forklare at jeg trodde jeg hadde sosial angst ble jeg fortalt at det bare var tull og hvis det var noe jeg led av så var det å være hypokonder. Etter dette holdt jeg vel det meste om hvordan jeg hadde det for meg selv. Det hender at jeg har postet innlegg her på bloggen sånn at folk skal få vite hvordan jeg har det, kun fordi det er for vanskelig for meg å skrive det direkte til dem. For første gang har jeg opplevd idag at noen har hatt litt forstålelse for hvordan jeg har det. Når jeg ble ferdig med den samtalen merket jeg så utrolig fort at kroppen min føltes mye lettere. Nå vet hun hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hvorfor jeg er som jeg er og hvor vanskelig det faktisk er for meg. Jeg skulle egentlig det sto et stempel i pannen min som sa: sosial angst. Sånn at alle visste om det og skjønte hvorfor jeg er som jeg er. Og det er det jeg vil få frem dette innlegget. Sånn at det ikke blir noen missforståelser.

Først og fremst kan jeg fortelle dere rett ut hva jeg sliter med. Jeg har fått diagnosen sosial fobi og depressiv lidelse. Jeg har slitt med angsten over flere år. Den begynte smått i 6-7 klasse og har bygget seg opp. Den bygget seg drastisk opp etter jeg flyttet til Eidsvoll. Med en gang jeg mister kontrollen over en situasjon får jeg helt panikk og vet ikke hva jeg skal gjøre. Og situasjoner hvor uforutsette ting kan skje holder jeg meg unna i frykt for å gjøre noe dumt.

Mobilen min står som regel alltid på lydløs. Dette er det en grunn til. Hver gang mobilen min lager en lyd stiger pulsen min skyhøyt. Jeg sliter med å puste. Samtidig som jeg kjenner hjerte slår som bare det er det akkuratt som om hjerter og pusten min stopper helt om. Det virker som om hele kroppen min bare fryser helt og står bom stille. Jeg kjenner en enorm klump i halsen som det overhodet ikke går ann å svelge ned. Jeg tenker over hva det kan være. Jeg er nødt for å finne tusen mulige forklaringer i hodet mitt til hva det kan være det står på meldingen. Jeg biter tenna sammen og sjekker hva i huleste det kan være. 

Ofte får jeg meldinger av ukjente mennesker som har lyst til å bli kjent med meg. Meldinger starter som regel med noe så lite som ett hei. Alle bør vel klare å svare hei tilbake? Men nei. Jeg klarer det ikke. Jeg tørr ikke. Jeg er redd for hva som kommer til å bli sagt videre. Jeg er redd for hva den andre personen kommer til å tenke om meg. Jeg er ikke verdig å svare tilbake heller. De andre som skriver til meg er jo mye lengre opp på rangstigen enn meg. Jeg svarer de ikke. De fortsetter å skrive. Jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke svarer. Når det er sagt så åpner jeg som regel ikke meldingen dems ordentlig engang. Jeg leser kun det som kommer opp som en varsel. De venter på svar, noe de ikke får. Så kommer den lange meldingen om hvor overlegen jeg er som ikke svarer. Men jeg er jo ikke overlegen? Jeg tørr bare ikke svare. Hadde de bare visst. 

"Idag(skrevet den 12.09)  har jeg blitt 17 år. Jeg burde vel egentlig være glad over at jeg kun har 1 år igjen til jeg blir myndig, men nei. Her sitter jeg på rommet mitt alene distanserer meg bort fra alt og alle. Jeg tenker. Jeg tenker så utrolig mye og jeg gråter. Hvorfor? Godt spørsmål, for jeg vet ikke selv. Jeg har ikke kontroll over følelsene mine. Følelsene og tankene mine tar overhånd over meg. De vil ikke la meg gjøre som jeg vil. For jeg vil jo være glad idag. Jeg vil dele denne dagen med familien. Men jeg klarer ikke. Jeg har mistet all matlyst, jeg sliter med å trekke pusten dypt inn , jeg har ikke lyst til å bevege meg utenfor døren og jeg føler meg som et null. Jeg tørr ikke logge meg inn på facebook i frykt for at jeg ikke har fått noen gratulasjoner. Jeg har fått 4 meldinger på mobilen idag morges og kun klart å svare på 1 av de. Pappa ringte meg men jeg klarte ikke ta telefonen. Det hele endte med at telefonen var kun påskrudd i 1 time etter jeg våknet. Jeg sliter med å si takk når folk gratulerer meg. Om jeg må klarer jeg såvidt å presse frem et takk. Ordet takk er et ord jeg sjeldent bruker, i de tilfellene jeg bruker det blir det lite og beskjedent ett. Om jeg får et kompliment klarer jeg aldri å ta det innover meg, for det er en stemme inni hodet mitt som sier at det fine andre sier til meg er en løgn eller ironi. Det er en løgn som de tror skal få meg bra. Men det blir ikke bedre. Du kunne gitt meg 100 positive tilbakemeldinger, men jeg blir aldri bra nok for de. Jeg er et null , et ensomt null. Kun fordi jeg befinner meg i et virrvarr av tanker som prøver å drepe meg innvending."

Jeg har prøvd å gå på skolen, men igjen jeg klarer ikke. Nå er det privatist og nettstudier som gjelder. Skolen er min verste fiende. 700 dømmende ungdommer som ikke er det minste hyggelige. 8 timer eksponering i strekk. Jeg blir utslitt både psykisk og fysisk. Hver eneste dag blir en kamp. Noe som er utrolig viktig for meg er å få en utdannelse. Jeg misslykkes ifjor. Jeg hater å innrømme det, men det var det jeg gjorde. Jeg fikk diagnosen min siste skole halvår etter ett skole halvår med en ordentlig kamp. Når folk spurte hvorfor jeg aldri var på skolen skyldte jeg på ryggen. Jeg løy, det var ikke bare ryggen. Det var angsten. Det var den som stoppet meg. Hver skole dag ble til en evig kamp. Jeg fikk alltid panikk før jeg skulle på skolen. Jeg fikk ikke sove. Jeg våknet som regel i 4-5 tiden hver dag. Jeg prøvde å legge en plan og se for meg alle situasjoner jeg kunne komme opp i. Jeg var så fortvilet at jeg ofte brøt ut i tårer. Men jeg viste det aldri til noen. Jeg kjente alltid alle kjennetegne kom, pulsen steg, hjertet var i halsen, hadde vanskelig for å puste, kroppen ble helt stoppet opp, svettet i henende som bare det og det føltes ut som jeg kunne kaste opp når som helst. Jeg brakk meg av og til på vei til skolen. I det jeg gikk ut av bilen til mamma og begynt å gå mot skole dørene ble pulsen ennå høyere og alt 100 ganger sterkere. Idet jeg gikk inn skole dørene kjente det alltid ut som om jeg skulle besvime å gå rett i bakken. 

Når jeg ikke fikk til å gå på skolen ble jeg sittende med en dårlig følelse. Jeg følte meg misslykket og fortvilet. Jeg låste meg inn på rommet mitt og tenkte. Jeg kunne ligge å bare tenke i flere timer. Jeg klarte ikke se på mobilen og heller ikke på macbooken. Jeg følte meg så utrolig ensom og alene. Jeg hadde så utrolig lyst til å bare legge meg ned å gråte men jeg klarte det ikke. 

 Grunnen til at jeg ikke åpner meg til så veldig mange er fordi jeg har vært åpen og deretter bare blitt forlatt. Jeg vet det er så utrolig teit å si å høres ut som hver og en annen tenåringsjente. Men når jeg som sliter såpass mye forteller og bretter ut om alt, for å så miste de personene er helt utrolig vanskelig. Det får meg til å føle meg ennå mer ensom og forlatt. Som bare bygger opp angsten og depresjonene enda mer. Hvor enkelt er det å bli kjent mednye mennesker i ett helt nytt med miljø, når du ikke stoler på mennesker og er livredd for å snakke med dem?

Jeg hater det at jeg ikke klarer å takle normale ting. Jeg klarer ikke gå på skolen, klarer ikke gå på butikken, klarer ikke ta telefonen når noen ringer, klarer ikke skrive meldinger. Jeg vil. Jeg vil så utrolig mye , men jeg får det ikke til. Jeg håper at du som har lest dette innlegget nå skjønner at jeg ikke har det så lett, at jeg ikke er overlegen og at jeg ikke er sånn dere tror. Så værsåsnill alle mennesker der ute ikke døm en person uten å vite hvordan de egentlig har det. Det er så utrolig mye jeg skulle ha skrevet nå. Men så lenge det blir en viss oppklaring er jeg fornøyd.



Det som er det verste er at alle tror jeg er lykkelig. Jeg er en proffesjonell eccedentesiast.


kommentarer: 97



STAVANGER

  • Skrevet 15.06.2014
  • Klokken 10:49

Hei! Tenkte jeg bare skulle blogge litt om turen min til Stavanger. De som kjenner meg vet jo at jeg drar til Stavanger ganske ofte. Det er jo trossalt "hjembyen" min.

Først og fremst dro jeg til byen for å spise lunsj med Martine. Det var helt utrolig koselig å se hun igjen etter så lang tid! Håper hun kan ta turen i sommerferien sammen med de andre jentene fra Stavanger.

Etter det dro jeg til torget for å treffe Marie, siden det var varmt som bare søren i stvg så tok det ikke lang tid før vi satt med hver vår is i solsteiken. Og jeg må si helt ærlig yoghurt is er så sykt ikke min smak. Det gikk greit når det var is med jordbærsaus, men bare yoghurt is alene , det var ikke like godt.

Dagen etter var jeg invitert på frokost hos Martine sammen med Vibeke. Det var så utrolig herlig. God mat, gode venner og fint vær! I tillegg hadde Vibeke med seg Foxy som er tidenes søteste hund. Kan ikke vente til den dagen jeg får meg min egen!



Gjorde egentlig ikke så mye mer i Stavanger utenom at jeg var på kino, shopping og på amerikansk fotballkamp. Når det nevnes så må jeg få sagt det at jeg endelig har forstått spillet. Det tok sin tid, men det å se på junior treninger, bms og kamper har hjulpet sykt!



kommentarer: 1



SEA & SUN

  • Skrevet 11.06.2014
  • Klokken 19:58

 

 


kommentarer: 1



Idyll

  • Skrevet 18.04.2014
  • Klokken 18:59


kommentarer: 3



05.03.2014

  • Skrevet 05.03.2014
  • Klokken 18:06

I denne mørke og tunge tiden er egentlig alt jeg ønsker meg sommer. Sommeren er en bekymringsfri tid som fylles med gode minner. Helt ærlig kan jeg si at våren/sommeren 2013 var den beste tiden i livet mitt. Jeg levde livet på en rosa sky. Det var herlige mennesker og så mye stemmning. Sene kvelder med grilling og latter.

Det kan ikke bli bedre! 

Nå gleder jeg meg helt sykelig mye til det blir sommer igjen, håper jeg får reist mye! 


kommentarer: 2



VIDEO FRA NEW YORK

  • Skrevet 04.02.2014
  • Klokken 20:51


kommentarer: 7



tanker

  • Skrevet 03.02.2014
  • Klokken 23:02

Akkurat nå vet jeg ikke hva som skjer i hodet mitt. Alt er så tomt. Jeg klarer ikke fokusere på noe og uansett hva jeg gjør blir noe feil. Det føles ut som alt bare går nedover. Alt rundt meg står stille , jeg får ikke gjort det jeg har lyst til og jeg føler meg så ensom. Uansett hvor mye jeg prøver blir det feil. Jeg har vel egentlig alltid ikke hatt det helt bra med meg selv , men nå føler jeg meg så alene. Jeg har ikke energi til noe. Og skolen har jeg vel så si gitt opp, eller jeg går jo fortsatt på skolen men jeg orker ikke være der eller holde på med skolearbeid når jeg har det slik som jeg har det. Etter alt som har skjedd virker det nesten som om at jeg har fått en knekk etter at jeg flyttet til Eidsvoll. Jeg trodde det å flytte hit ville bli så mye bedre. Starte med blanke ark. Ingenting ble slik jeg så det for meg.

Jeg går alene hele tiden her, jeg har ingen... Mesteparten av tiden sitter jeg på rommet mitt og gjør ingenting. Jeg kan bli sittende i timesvis uten å røre en finger , bare sitte rolig og tenke. Jeg har ikke kontroll over følelsene mine lenger... Det virker som om jeg er helt tom inni meg , jeg ser ikke lenger glede i de tingene jeg elsket å gjøre før. Jeg kan sitte å være lei meg i timesvis og jeg har så ufattelig lyst til å gråte, men jeg får det ikke til. Jeg kan ikke bare dra ut å være med venner, slik jeg kunne før. Jeg klarer ikke fortelle noen hvordan jeg egentlig har det. Hver jævla dag klistrer jeg på et falsk smil og later som alt her i verden går bra, når det egentlig er sånn at det er like før livet mitt faller i grus. Jeg savner å ha noen rundt meg som kan forstå og noen som kan løfte meg opp.

Såklart jeg har jo familien min , men de ødlegger mer for meg enn de hjelper. De prøver virkelig hardt for å få meg bedre , men det er vanskelig når de ikke forstår hva som er galt med meg. Jeg kan prøve å forklare , men igjen så forstår de det ikke , de prøver å le det bort  og gjøre narr av det... Det er virkelig ikke det jeg trenger ... Alt jeg får til svar er bare at jeg er en manipulerendes jævel, som vet hvordan jeg skal få folk rundt lillefingeren min. Det er ikke sånn ... Jeg prøver bare å få hjelp. Jeg tror ikke så mange vet hvor vondt det er å faktisk fortelle folk at man sliter , for å så bli ledd og gjort narr av de nærmeste man har.   Jeg føler meg bare enda dårligere når ingen forstår , tror på meg og skjønner. Foreldrene mine tror jeg bare er lat, men det de ikke skjønner er at depresjonen suger til seg all energien min, den knuser håpene og drømmene mine. Tar bort all motivasjonen min og gjør sånn at jeg har lyst til å avslutte alt.

Jeg føler meg rett og slett helt meningløs. Alt rundt meg går til helvete, jeg klarer ikke prestere noen ting bra. Uansett hva jeg gjør vil folk alltid finne en feil ved meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg virkelig skal klare å holde ut så jævlig mye lenger.  Alt går i en ond sirkel jeg aldri kommer til å komme ut av. Og det verste er at jeg faktisk prøver mitt beste , men allikevel sier folk at jeg må skjerpe meg og at jeg klarer så mye bedre. For jeg klarer ikke gjøre det noe bedre. Jeg prøver så utrolig hardt allerede og det sliter meg ut.  

Jeg lurer på hvor lenge det er igjen før batteriene mine er helt tomme...

 

 


kommentarer: 3



Love this city

  • Skrevet 28.12.2013
  • Klokken 19:00




kommentarer: 7



INNKJØP

  • Skrevet 19.12.2013
  • Klokken 18:24

(12:24 NY ) 

Hallo! I dag har jeg endelig fått kjøpt noe. Fikk ikke kjøpt det store men hvertfall litt. Vi sto faktisk opp syv idag for å gå på macy's klokka ni. Macy's er en kjempestor butikk med flere hundre forskjellige merker, Jeg trodde først Macy's var sånn stor billig kjede med sånn typ walmartish. DEr tok jeg feil, fordi det er jo sykt mye fine merkelær der fra f.eks Ralph Lauren, Micheal Kors, osv. Itilegg ligger den bare 2 min ifra hotellet. Det eneste jeg kjøpte idag var to gensre til brødrene mine, og en klokke til meg selv. 

 


To gensere fra RL.


Super fin neon klokke fra Marc Jacobs.


og sist men ikke minst , så var vi på starbuck såklart. Vi har forresten fått nye navn , jeg heter fra nå av Tax og Marie heter Maria.




kommentarer: 4



FREMME I NEW YORK.

  • Skrevet 18.12.2013
  • Klokken 15:59

Hei alle sammen! Da har jeg kommet frem til NYC eller jeg kom fram i går. Var så trøtt i går kveld etter å vært oppe i nesten 20 timer og reist i 16.  Vi satt på å en pizza resturant og jeg holdt nesten p å sovne i pizzaen. Nå har vi stått opp for et par timer siden og nå skal vi til Times square ! 

 

Vinneren av konkuransen er kåret og har blitt kontaktet.


kommentarer: 7



VEKKET TIL BRANN

  • Skrevet 10.12.2013
  • Klokken 17:54

Hallo alle sammen ! I dag har vært en litt action fylt dag , hahaha. Jeg hadde vært hos fysioterapaut i går og  hver gang får jeg alltid ganske vondt dagen etterpå. I dag var intet unntak og jeg bestemmte meg for å ikke gå på skolen.  Jeg lå og sov som vanlig. Mamma hadde tenkt seg en tur til Sus'n og hadde satt seg i bilen, da hun plutselig så at det var fullt av svart røyk over huset.  Jeg lå og sov ante ingen fred og fare da mamma plutslig banker noe helt sykt i veggen. Jeg tenker som så at hu bare vil at jeg skal komme meg opp på skolen og legger med derfor ned til å sove igjen. Etter det gikk det ikke mange minutter før mamma stormet opp på rommet mitt og roper at det brenner. Jeg har tidligere hatt en spøk hvor jeg har ropt det brenner for å vekke folk , og nå ser jeg jo hvor uffatelig teit det er. 

 

Jeg lå i senga mi og tenkte litt, mamma hadde allerede kommet seg ut og ned mens jeg lo og funderte på rommet mitt om det var sant eller ikke. Jeg kom meg opp av senga og det var sannlig ikke lett etter fysio igår. Når jeg først hadde kommet meg opp av senga så tenkte jeg fortsatt på om at det bare var en spøk og på om jeg skulle ta med meg maccen , klær & diverse verdisaker. Etter litt tok jeg omsider med meg et skjerf & en bukse å løp ut i bare tskjorte, undertøy og crocs. Jeg skal love dere at det var helt ekstremt kaldt. Jeg gikk ut og så fortsatt ikke noe tegn til brann , før jeg snudde meg. Der var det svart røyk & flammer som kom ut av pipa. Oh shit .. tenkte jeg da. Jeg synes nå det var ganske lite å faktisk stå ute for så jeg ble nok veldig gretten iogmed at jeg var dårlig fra før. Etter omtrent 10 min som føltes som hundre kom brannvesnet. De fikk sett litt rundt omkring og fant ut at det var et håndlke ved siden av rommet mitt som også hadde tatt fyr og at vi hadde pipebrann(dette forsto jo jeg og mamma før de kom). Brannvesnet fikk omsider slukket pipebrannen , eller det brenner på en måte fortsatt as we speak , og veggene her er over 80 grader varme. Men greit nok ingen ble skadet. Vi fikk noen materielle skader ,men det får gå greit. Typ alle klærne mine har blitt ødelagt , klart det er kjipt , men altså jeg får jo ikke gjort noe med det. Nå har vi luftet ut huset i hele dag for det lukter helt for jævlig. Lukter en blanding av røykelukt som har brent som deretter har svidd seg. Det kan ikke beskrives men du kan seriøst ikke takle lukten. 

 

Jeg er bare så utrolig glad for at dette skjedde nå , mens jeg og mamma var hjemme. Hvis vi ikke hadde vært hjemme og ringt brannvesnet så hadde vi stått her uten hus. Jeg er også glad for at mamma så røyken før hun dro . Hadde hun dratt 3 min før , hadde hu ikke sett den og jeg hadde sovet i rommet ved siden av uten å vite noen ting. Jeg kan med hånden på hjerte si at hvis mamma hadde dratt før, og jeg hadde blitt liggende alene sovende så hadde jeg ikke oppdaget brannen før den rett og slett var inne på rommet mitt. Så det har vært en litt spennende dag for min del .

 

Har du noen gang opplevd en brann ? 


kommentarer: 8



GIVEAWAY TIL EN VERDI AV 300KR

  • Skrevet 09.12.2013
  • Klokken 13:52

Hallo! Da skal jeg ha en giveaway på bloggen i samarbeid med uselect. Uselecet er en ny nettbutikk som selger diverse tilbehør. De har masse smykker og tilbehør i god kvalitet til en veldig bra pris og de har fri frakt i hele landet! I denne trekning blir du kanskje den heldige som vinner alt dette som er nedenfor ! 

Det du trenger å gjør for å bli med er å :

- Dele dette innlegget

- Like denne siden : http://www.facebook.com/uselectno

- Kommentere navn og epost adresse! 







Vinneren blir trukket før jeg drar til USA. 

 

Lykketil! 

 






kommentarer: 17



Les mer i arkivet » Januar 2017 » Januar 2016 » Desember 2015
hits