SKJERP DEG, VENNLIG HILSEN ALLE SAMMEN

  • Skrevet 26.01.2016
  • Klokken 13:48

Etter jeg har vrt med i Sykt Perfekt har jeg ftt hundretalls positive kommentarer. Jeg har ftt ros av mennesker jeg aldri har mtt fr. Mennesker som ikke kjenner meg, men som kjenner seg i igjen i meg. Jeg er evig takknemling for all den positive responsen jeg fr, allikevel s brenner de negative kommentarene seg fast i hjernen min. "Du er ikke syk, du har ingen problemer Skjep deg"

Jeg er syk. Jeg har en reell sykdom. En sykdom som jeg har ftt svart p hvitt av en lege. Denne sykdommen er like alvorlig (om ikke mye mer) som det brukne beinet du fikk da du var uheldig og tryna p ski. Husker du da du ble rushet inn p akutten med det brukne beinet ditt og legen bare ba deg om skjerpe deg? For faktisk, om du bare skjerper deg s gr det nok over. Hadde det bare vrt s lett. Du prver g med det brukne beinet ditt, men det gjr helvetes vondt. Du kjemper deg gjennom det. Hver dag blir en evig kamp. Det er gjr s vondt. Men som alle sier s m du bare skjerpe deg. For herregud, et brukket bein, hva gjr vel det , det finnes jo strre problemer her i verden som krisen i midtsten og barn som sulter i Afrika? Er nok bare skjerpe seg og bite tenna sammen. Helt til en dag, du gr p en smell bruddet blir strre, det blir verre, det blir vondere. Du klarer ikke lenger g og du blir ndt for krabbe. Du kjenner p nederlag og du kjenner p skam. Du prvde s jvla hardt bare bite tenna sammen og skjerpe deg, men du klarte det ikke.

Du som sitter der n og ber meg om " bare skjerpe meg", du skal vite at det er ikke s lett. Hadde det vrt spass lett og bare skjerpe seg og leve et normalt liv, s hadde jeg s klart gjort det? Jeg har ikke lyst til vre den jenta som ikke klarer gjre dagligdagse ting. Jeg har ikke lyst til f panikk bare jeg stikker hodet ut av soveromsdren. Jeg har ikke lyst til grte meg i svn hver kveld.

Hvordan tror du jeg fler meg nr jeg fr helt panikk av g ut av dren og du velger svare med at jeg bare m skjerpe meg. Du sier at angsten min er fiktiv. Angst og andre psykiske lidelser er ikke noe man skal ta lett p , bare fordi det er sykdommer man ikke ser.

Jeg prver aktivt hver dag slss mot angsten. Det som er s uendelig teit synes jeg er at med engang jeg viser meg utenfor dren tror alle at jeg er frisk. Jeg blir ikke frisk av gjre noe en gang. Akkurat som om du ikke blir frisk etter en fysioterapi time. Men jeg blir mye bedre, det skal sant sies. Dette er en lang prosess og jeg fler jeg er veldig langt p vei. Jeg blir bedre, men ikke av f hre hver dag at jeg m skjerpe meg. Det ikke slik at det gr ann skjerpe seg s blir alt normalt igjen.

Jeg vet det er s uendelig mange som kommer til og fortsette med be meg om skjerpe meg. Og jeg forstr dere. Meget mulig at dere har blitt friske fra angst ved skjerpe dere. Men jeg kan garantere at nr dere var p deres verste, s gikk det ikke ann bare skjerpe seg. Resten av dere som aldri har slitt psykisk som ber meg om det samme. Prv dere i mine sko en dag, og jeg skal vise dere at det ikke bare er s lett som skjerpe seg.



Men vrssnill folkens slutt og tro at dere vet alt om hvordan en person har det og fler seg. Fordi dere vet ikke en dritt. Jeg kan fortelle dere mye, men flelsene og tankene mine er det bare jeg som har. De er det bare jeg som an kjenne og fle p. Dere kan f en forstelse, men dere kan ikke vite.


kommentarer: 46



SPRSMLSRUNDE

  • Skrevet 19.01.2016
  • Klokken 12:40

Hei folkens! Jeg har en blogglyst for tiden men klarer ikke helt skrive, s jeg tenker jeg venter litt med det. Blir liksom s vanskelig samle tankene nr du egentlig har tusen ting du skulle sagt. Uansett s tenkte jeg at til jeg fr den ordentlige bloggerspiriten tilbake igjen s kan jeg kjre p med en sprsmlsrunde. S er det noe du lurer p, ikke vr sjenert. Enten om det er om mitt privatliv, angsten/psykisk helse eller om sykt perfekt. Jeg kommer til svare i lpet av morgendagen s det er bare sprre i vei :)

Bildet er forvrig tatt ifra et intervju jeg gjorde med RB. Sjekk det ut her om det er av interesse.

f gang


kommentarer: 30



BILDENE INGEN FR SE

  • Skrevet 10.01.2016
  • Klokken 11:45

De bildene vet du. De du alltid ender opp slette p mobilen din for de du syntes du var s stygg. Hva skjer om man velger poste de p internett istedenfor legge ut de perfekte selfiene du brukte en time p ta? vel, jeg har samlet opp noen bilder hvor jeg selv syntes jeg ser sikkelig fl ut. Hadde du spurt meg for 1r siden om jeg kunne lagt ut et stygt bilde av meg selv s hadde jeg garantert nektet. N er jeg klar. Klar for vise dere sannheten om hvordan jeg ser ut 99% av tiden. Uten fasade.





Jeg hper ikke jeg er den eneste som str opp slenger p meg den strste hettegenseren og bor i den hele dagen, gjerne en hel helg ogs. Jeg digger egentlig bare ligge i sengen se p Netflix og spise pizza. Fr nr jeg satt snn fikk jeg sikkelig drlig samvittighet, alts det virket jo som om alle andre enn meg var ute p trening, shopping eller et eller annet. De var hvertfall flinkere enn meg. Men n idag har jeg ikke drlig samvittighet lengre. Jeg er faktisk den som klarer ligge og slappe av uten tenke p 100 ting jeg heller burde gjort.



, hvor herlig er det ikke bare vre litt stygg noen ganger. Uren hud og dobbelthake, jeg kan ikke serist vre den eneste som har det? N er det vel slik at det finnes flere uperfekte mennesker her i verden , enn perfekte? Burde ikke da egentlig de perfekte vre outsidere? Anyways for si det snn, har du dobbelthake og ser litt halvveis ut uten sminke, s kan jeg love deg at du er langt i fra den eneste som har det slik.





Enden p visa, skulle nske jeg var komfortabel med meg selv, bde med og uten sminke, med og uten dobbelthake. Livet er ikke picture perfect. Men det er snn vi har lyst til fremst, vi vil vre perfekte og vi vil se bra ut. Det er en evig ond sirkel. Jeg vil bryte ut av den onde sirkelen. Dette er bare ett lite skritt p veien mot bli et menneske som kan klare gi faen.

Dere kan forresten flge meg p snapchat for flere heftige stygge bilder : Theasofiehl

Sneiks!

#syktperfekt


kommentarer: 8



DU ER FAEN IKKE BRA NOK

  • Skrevet 06.01.2016
  • Klokken 08:00

Jeg vet du har kjent p det. Den flelsen av aldri vre bra nok. Flelsen av et press som kommer fra alle kanter. Det virker som om alle kjenner p dette presset, men det er ingen som erkjenner det eller innrmme at de fler p dette presset. Men det er der, og ungdommer idag vet det s innmari godt.

Jeg kjenner p dette presset. Jeg vet det er der. Jeg kjenner det hver eneste dag. Tankene strmmer inn og jeg blir livredd for ikke vre bra nok. Livredd for ikke kunne strekke til og prestere like bra som alle de andre. Det jeg vil mest her i hele verden er g under definisjonen "vanlig ungdom". Jeg vil ha bra karakterer og lykkes p skolen, jeg vil ha en jobb, jeg vil trene 5 ganger i uken og vre kjempefit, jeg vil vre vakker og ha et uendelig skap med nye fine klr, og ikke minst vil jeg poste 100 bilder i uken av mitt suksessfulle liv p Instagram.

Hvor kommer presset fra sier du? Jeg tror mye ligger i miljet p skolen. Jeg husker selv fra da jeg gikk p skolen og de i klassen min klagde over en 5er. De snakket hyt om hvor drlig karakter de hadde ftt og at du var ikke flink med mindre du hadde 6er. Der sitter jeg med min 3er og fr verdens vrste flelse. Den 3ern jeg hadde jobbet s hardt for f. Den 3ern jeg var stolt over ha ftt til og klart. Den 3ern var plutselig ikke bra nok lenger. Jeg skammet meg rett og slett over f en s "drlig" karakter. Da de andre kom for sprre hvilken karakter jeg fikk ly jeg fort p meg en 4er istedenfor en 3er. For alts om du fr en 3er m du jo vre helt stokk stein dum? Det var ihvertfall det jeg trodde. Veldig godt husker jeg ogs at jeg satt i timen og lreren stilte sprsml. Jeg hadde s inderlig lyst til rekke opp den hnda og svare. Men jeg turte ikke. I frykt for delegge for de andre smarte kidsa som alltid ble litt smsure nr det var andre enn de som viste at de kunne noe. Og ikke minst i frykt for svare feil og bli ledd av, for tro meg det har skjedd. Og basert p dette sluttet jeg og snakke i timen. Karakterene var gode og jeg kunne stoffet, men ikke faen om jeg skulle rekke opp den hnden.

Jeg husker ogs at jentene i klassen min sto i speilet og bare snakket s stygt om seg selv. Det var typ som den scenen i mean girls hvor alle str og snakker stygt om seg selv i speilet. Disse jentene her i klassen min var de peneste jentene p hele skolen. De var s nydelige og vakre. De jentene var de alle andre jenter misunnet og hadde lyst til vre. Der sto de og klagde p alt av utseendet deres. De klagde over hvor feite og store de var. Om de var feite hva var jeg da? Jeg fikk en frykt for ha gym og svmming. En frykt for vise kroppen min. Jeg skulket skolen hver gang vi hadde gym, fordi det var tryggere enn vre der vise frem den store kroppen min. Husker p et tidspunkt hvor jeg bnnfalte lreren min om heller ha gym teori istedenfor vanlig gym. Og gud som jeg skulle nske jeg fikk forslaget mitt igjennom s kanskje jeg hadde ftt noe annet en 2er i gym.

Jeg kan garantere deg at disse jentene i klassen min var en strl XS/S og her sitter jeg med strl L/XL og hrer p hvor feite de er. For om de er feite, da m jeg vre sykelig overvektig. S du kan jo tenke deg nr de sa at de har store lr og jeg ser ned p min egen kropp, ogs ser jeg det at lrene dems er like store som overarmene mine. Jeg flte meg s feit og ekkel. Jeg ble pvirket. Jeg begynte og trene mer enn jeg noensinne hadde gjort fr. Jogget 5 ganger i uken, itilegg til cheerleading 3 ganger i uken. Ogs levde jeg s si p Nutrilett og slankeshakes. En dag s kom smellen hvor jeg fikk vite at jeg hadde ryggproblemer. Jeg ble hasteoperert og fikk vite at jeg ikke kunne trene mer. Jeg gikk rett i kjelleren.

Det store og hele skjedde jo nr sosiale medier kom p banen. Folk postet bilder av alt det suksessfulle de gjorde. Jo vakrere de var jo mer oppslukt ble jeg i de. Slik tror jeg det er med andre og. Vi vil se suksessfulle pene mennesker. Ikke minst vil vi vre som de. Vi blir jo nesten grnne av sjalusi og misunnelse i det vi studerer hvert eneste bilde i hp om lre hemmeligheten til hvordan vi ogs skal bli like vakre og suksessfulle, og ikke minst f flere tusen flgere p insta. Og n sitter du hjemme, lager deg en grnn smoothie og poster bildet p insta. I bildebeskrivelsen str det "Nam , kjempe deilig med en grnnsmoothie en mandagsmorgen fr trening". I virkeligheten sitter du der og prver tvinge i deg denne srpa av en drikke. Brekker deg nesten mens du tenker at denne grnnklen var vel ikke ndvendig. Samtidig tikker det inn med likes og kommentarer. 11-ringene bombarderer kommentarfeltet og oppfrer seg nesten som ville lver i forskene p og f oppskriften. Jeg har vrt der selv. Postet saker jeg egentlig ikke kan st innenfor, bare slik at andre folk skal tro jeg er suksessfull og flink.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Og slik har det egentlig ballet p seg. Jeg streber etter vre som de andre. Jeg prver s hardt jeg kan imitere noen jeg egentlig ikke er. Fordi jeg vil vre den jenta som alle andre jenter har lyst til vre. Jeg vil vre perfekt. Og etter alt stresset, presset og jaget etter den ultimate perfeksjonismen, s sitter jeg igjen som psykt perfekt. Jeg sliter med depresjoner og sosial angst. Livredd for ikke passe inn og har konstant drlig samvittighet. Hadde jeg som liten ikke brydd meg om dette presset og ikke latt meg pvirke av alle andre s kanskje , bare kanskje hadde jeg vrt frisk idag.

Ironien i det hele er jo at jeg vet inderlig godt at ting ikke er slik som jeg ser det p sosiale medier. Jeg vet s godt at 99% av alt det som legges ut og det folk viser av seg selv er fasade. En fasade for skjule hvordan de egentlig har det. For ingen vil innrmme at de faktisk kjenner p et press. De kjenner at det de gjr ikke er helt slik som det skal vre. N er kanskje min oppfatning av press annerledes enn ditt, men innrm det. Du har kjent p det du ogs. Du kjenner at det ligger der i luften og forteller deg at "Du er faen ikke bra nok"

Og du, det 50r gamle nettrollet som har tenkt til kommentare masse dritt om at ungdommene i dag egentlig bare er pingler som ikke takler at andre er bedre enn dem, og at det ikke er noe press idag. Du kan ikke si at "Nei, det er ikke noe press idag" og "Nei,folk m bare vre seg selv" . Fordi det er s ufattelig vanskelig. La oss si alle nordmenn feirer jul, du vil bli sett rart p om du ikke gjr det. Det vil stilles sprsml. I det store og hele handler det om passe inn. Slik er det med oss ungdommer ogs. Nr majoriteten sitter med bra karakterer, vakkert utseende, en stabil god konomi med rd til masse klr, og attptil har et kjempebra kosthold og treningsplan. Da vil du bli sett rart p om du ikke leverslik som de andre. Om du faller utenfor disse rammene er du rett og slett outsider og du VIL bli snakket om. Samfunnet vil finne sin mte skyve deg unna p. S kanskje du skjnner n hvorfor ungdommer jager etter bli sykt perfekte? Det du kaller sykt perfekt, det er normalen for oss.

All dette jeg har skrevet om n er et veldig aktuelt tema. Og temaet som ogs blir tatt opp i serien "Sykt perfekt" som jeg er med i. I serien vil du mte 7 jenter inkl meg selv, som viser deg hvordan vi egentlig har det. Vi viser deg ektheten bak fasadene vi har. Glem den suksessfulle jenta, fordi n skal vi vise deg hvordan hun egentlig har det. Flelsene og tankene vres som slipper fri og du vil se srbarheten i det. Du vil se hvor skjre vi egentlig er. N kommer sannheten endelig frem.

"Sykt perfekt" har premiere den 13.januar kl 21.40 p TV2. Jeg oppfordrer alle og enhver til sjekke det ut. Det er 6 episoder og kommer til g p hver onsdag fremover. Det er en viktig serie jeg tror vil treffe mange og at ungdommer idag vil kjenne seg veldig mye igjen i. Jeg hper s mange som mulig for med seg denne serien fordi det er et s ufattelig viktig tema.

Kommer du til flge med?


kommentarer: 19



hits