SKJERP DEG, VENNLIG HILSEN ALLE SAMMEN

  • Skrevet 26.01.2016
  • Klokken 13:48

Etter jeg har vært med i Sykt Perfekt har jeg fått hundretalls positive kommentarer. Jeg har fått ros av mennesker jeg aldri har møtt før. Mennesker som ikke kjenner meg, men som kjenner seg i igjen i meg. Jeg er evig takknemling for all den positive responsen jeg får, allikevel så brenner de negative kommentarene seg fast i hjernen min. "Du er ikke syk, du har ingen problemer» «Skjep deg"

Jeg er syk. Jeg har en reell sykdom. En sykdom som jeg har fått svart på hvitt av en lege. Denne sykdommen er like alvorlig (om ikke mye mer) som det brukne beinet du fikk da du var uheldig og tryna på ski. Husker du da du ble rushet inn på akutten med det brukne beinet ditt og legen bare ba deg om å skjerpe deg? For faktisk, om du bare skjerper deg så går det nok over. Hadde det bare vært så lett. Du prøver å gå med det brukne beinet ditt, men det gjør helvetes vondt. Du kjemper deg gjennom det. Hver dag blir en evig kamp. Det er gjør så vondt. Men som alle sier så må du bare skjerpe deg. For herregud, et brukket bein, hva gjør vel det , det finnes jo større problemer her i verden som krisen i midtøsten og barn som sulter i Afrika? Er nok bare å skjerpe seg og bite tenna sammen. Helt til en dag, du går på en smell bruddet blir større, det blir verre, det blir vondere. Du klarer ikke lenger å gå og du blir nødt for å krabbe. Du kjenner på nederlag og du kjenner på skam. Du prøvde så jævla hardt å bare bite tenna sammen og skjerpe deg, men du klarte det ikke. 

Du som sitter der nå og ber meg om "å bare skjerpe meg", du skal vite at det er ikke så lett. Hadde det vært såpass lett og bare skjerpe seg og leve et normalt liv, så hadde jeg så klart gjort det? Jeg har ikke lyst til å være den jenta som ikke klarer å gjøre dagligdagse ting. Jeg har ikke lyst til å få panikk bare jeg stikker hodet ut av soveromsdøren. Jeg har ikke lyst til å gråte meg i søvn hver kveld. 

Hvordan tror du jeg føler meg når jeg får helt panikk av å gå ut av døren og du velger å svare med at jeg bare må skjerpe meg. Du sier at angsten min er fiktiv. Angst og andre psykiske lidelser er ikke noe man skal ta lett på , bare fordi det er sykdommer man ikke ser. 

Jeg prøver aktivt hver dag å slåss mot angsten. Det som er så uendelig teit synes jeg er at med engang jeg viser meg utenfor døren tror alle at jeg er frisk. Jeg blir ikke frisk av å gjøre noe en gang. Akkurat som om du ikke blir frisk etter en fysioterapi time. Men jeg blir mye bedre, det skal sant sies. Dette er en lang prosess og jeg føler jeg er veldig langt på vei. Jeg blir bedre, men ikke av å få høre hver dag at jeg må skjerpe meg. Det ikke slik at det går ann å skjerpe seg så blir alt normalt igjen.

Jeg vet det er så uendelig mange som kommer til og fortsette med å be meg om å skjerpe meg. Og jeg forstår dere. Meget mulig at dere har blitt friske fra angst ved å skjerpe dere. Men jeg kan garantere at når dere var på deres verste, så gikk det ikke ann å bare skjerpe seg. Resten av dere som aldri har slitt psykisk som ber meg om det samme. Prøv dere i mine sko en dag, og jeg skal vise dere at det ikke bare er så lett som å skjerpe seg.

 

Men værsåsnill folkens slutt og tro at dere vet alt om hvordan en person har det og føler seg. Fordi dere vet ikke en dritt. Jeg kan fortelle dere mye, men følelsene og tankene mine er det bare jeg som har. De er det bare jeg som an kjenne og føle på. Dere kan få en forståelse, men dere kan ikke vite. 


kommentarer: 46



SPØRSMÅLSRUNDE

  • Skrevet 19.01.2016
  • Klokken 12:40

Hei folkens! Jeg har en blogglyst for tiden men klarer ikke helt å skrive, så jeg tenker jeg venter litt med det. Blir liksom så  vanskelig å samle tankene når du egentlig har tusen ting du skulle sagt. Uansett så tenkte jeg at til jeg får den ordentlige bloggerspiriten tilbake igjen så kan jeg kjøre på med en spørsmålsrunde. Så er det noe du lurer på, ikke vær sjenert. Enten om det er om mitt privatliv, angsten/psykisk helse eller om sykt perfekt. Jeg kommer til å svare i løpet av morgendagen så det er bare å spørre i vei :) 

Bildet er forøvrig tatt ifra et intervju jeg gjorde med RB. Sjekk det ut her om det er av interesse.

få gang


kommentarer: 30



BILDENE INGEN FÅR SE

  • Skrevet 10.01.2016
  • Klokken 11:45

De bildene vet du. De du alltid ender opp å slette på mobilen din for de du syntes du var så stygg. Hva skjer om man velger å poste de på internett istedenfor å legge ut de perfekte selfiene du brukte en time på å ta? vel, jeg har samlet opp noen bilder hvor jeg selv syntes jeg ser sikkelig fæl ut. Hadde du spurt meg for 1år siden om jeg kunne lagt ut et stygt bilde av meg selv så hadde jeg garantert nektet. Nå er jeg klar. Klar for å vise dere sannheten om hvordan jeg ser ut 99% av tiden. Uten fasade.

 





Jeg håper ikke jeg er den eneste som står opp slenger på meg den største hettegenseren og bor i den hele dagen, gjerne en hel helg også. Jeg digger egentlig å bare ligge i sengen se på Netflix og spise pizza. Før når jeg satt sånn fikk jeg sikkelig dårlig samvittighet, altså det virket jo som om alle andre enn meg var ute på trening, shopping eller et eller annet. De var hvertfall flinkere enn meg. Men nå idag har jeg ikke dårlig samvittighet lengre. Jeg er faktisk den som klarer å ligge og slappe av uten å tenke på 100 ting jeg heller burde gjort. 



Å , hvor herlig er det ikke å bare være litt stygg noen ganger.  Uren hud og dobbelthake, jeg kan ikke seriøst være den eneste som har det? Nå er det vel slik at det finnes flere uperfekte mennesker her i verden , enn perfekte?  Burde ikke da egentlig de perfekte være outsidere? Anyways for å si det sånn, har du dobbelthake og ser litt halvveis ut uten sminke, så kan jeg love deg at du er langt i fra den eneste som har det slik. 

 





Enden på visa,  skulle ønske jeg var komfortabel med meg selv, både med og uten sminke, med og uten dobbelthake.  Livet er ikke picture perfect. Men det er sånn vi har lyst til å fremstå, vi vil være perfekte og vi vil se bra ut. Det er en evig ond sirkel. Jeg vil bryte ut av den onde sirkelen. Dette er bare ett lite skritt på veien mot å bli et menneske som kan klare å gi faen.

 Dere kan forresten følge meg på snapchat for flere heftige stygge bilder : Theasofiehl 

 

Sneiks! 

 #syktperfekt

 


kommentarer: 8



DU ER FAEN IKKE BRA NOK

  • Skrevet 06.01.2016
  • Klokken 08:00

Jeg vet du har kjent på det. Den følelsen av å aldri være bra nok. Følelsen av et press som kommer fra alle kanter. Det virker som om alle kjenner på dette presset, men det er ingen som erkjenner det eller innrømme at de føler på dette presset. Men det er der, og ungdommer idag vet det så innmari godt. 

Jeg kjenner på dette presset. Jeg vet det er der. Jeg kjenner det hver eneste dag. Tankene strømmer inn og jeg blir livredd for å ikke være bra nok. Livredd for å ikke kunne strekke til og prestere like bra som alle de andre. Det jeg vil mest her i hele verden er å gå under definisjonen "vanlig ungdom". Jeg vil ha bra karakterer og lykkes på skolen, jeg vil ha en jobb, jeg vil trene 5 ganger i uken og være kjempefit, jeg vil være vakker og ha et uendelig skap med nye fine klær, og ikke minst vil jeg poste 100 bilder i uken av mitt suksessfulle liv på Instagram. 

Hvor kommer presset fra sier du? Jeg tror mye ligger i miljøet på skolen. Jeg husker selv fra da jeg gikk på skolen og de i klassen min klagde over en 5er. De snakket høyt om hvor dårlig karakter de hadde fått og at du var ikke flink med mindre du hadde 6er. Der sitter jeg med min 3er og får verdens værste følelse. Den 3ern jeg hadde jobbet så hardt for å få. Den 3ern jeg var stolt over å ha fått til og klart. Den 3ern var plutselig ikke bra nok lenger. Jeg skammet meg rett og slett over å få en så "dårlig" karakter. Da de andre kom for å spørre hvilken karakter jeg fikk løy jeg fort på meg en 4er istedenfor en 3er. For altså om du får en 3er må du jo være helt stokk stein dum? Det var ihvertfall det jeg trodde. Veldig godt husker jeg også at jeg satt i timen og læreren stilte spørsmål. Jeg hadde så inderlig lyst til å rekke opp den hånda og svare. Men jeg turte ikke. I frykt for å ødelegge for de andre smarte kidsa som alltid ble litt småsure når det var andre enn de som viste at de kunne noe. Og ikke minst i frykt for å svare feil og bli ledd av, for tro meg det har skjedd. Og basert på dette sluttet jeg og snakke i timen. Karakterene var gode og jeg kunne stoffet, men ikke faen om jeg skulle rekke opp den hånden.

Jeg husker også at jentene i klassen min sto i speilet og bare snakket så stygt om seg selv. Det var typ som den scenen i mean girls hvor alle står og snakker stygt om seg selv i speilet. Disse jentene her i klassen min var de peneste jentene på hele skolen. De var så nydelige og vakre. De jentene var de alle andre jenter misunnet og hadde lyst til å være. Der sto de og klagde på alt av utseendet deres. De klagde over hvor feite og store de var. Om de var feite hva var jeg da? Jeg fikk en frykt for å ha gym og svømming. En frykt for å vise kroppen min. Jeg skulket skolen hver gang vi hadde gym, fordi det var tryggere enn å være der å vise frem den store kroppen min. Husker på et tidspunkt hvor jeg bønnfalte læreren min om å heller ha gym teori istedenfor vanlig gym. Og gud som jeg skulle ønske jeg fikk forslaget mitt igjennom så kanskje jeg hadde fått noe annet en 2er i gym.

Jeg kan garantere deg at disse jentene i klassen min var en strl XS/S og her sitter jeg med strl L/XL og hører på hvor feite de er. For om de er feite, da må jeg være sykelig overvektig. Så du kan jo tenke deg når de sa at de har store lår og jeg ser ned på min egen kropp, også ser jeg det at lårene dems er like store som overarmene mine. Jeg følte meg så feit og ekkel. Jeg ble påvirket. Jeg begynte og trene mer enn jeg noensinne hadde gjort før. Jogget 5 ganger i uken, itilegg til cheerleading 3 ganger i uken. Også levde jeg så si på Nutrilett og slankeshakes. En dag så kom smellen hvor jeg fikk vite at jeg hadde ryggproblemer. Jeg ble hasteoperert og fikk vite at jeg ikke kunne trene mer. Jeg gikk rett i kjelleren. 

Det store og hele skjedde jo når sosiale medier kom på banen. Folk postet bilder av alt det suksessfulle de gjorde. Jo vakrere de var jo mer oppslukt ble jeg i de. Slik tror jeg det er med andre og. Vi vil se suksessfulle pene mennesker. Ikke minst vil vi være som de. Vi blir jo nesten grønne av sjalusi og misunnelse i det vi studerer hvert eneste bilde i håp om å lære hemmeligheten til hvordan vi også skal bli like vakre og suksessfulle, og ikke minst få flere tusen følgere på insta. Og nå sitter du hjemme, lager deg en grønn smoothie og poster bildet på insta. I bildebeskrivelsen står det "Nam , kjempe deilig med en grønnsmoothie en mandagsmorgen før trening".  I virkeligheten sitter du der og prøver å tvinge i deg denne sørpa av en drikke. Brekker deg nesten mens du tenker at denne grønnkålen var vel ikke nødvendig. Samtidig tikker det inn med likes og kommentarer. 11-åringene bombarderer kommentarfeltet og oppfører seg nesten som ville løver i forsøkene på og få oppskriften. Jeg har vært der selv. Postet saker jeg egentlig ikke kan stå innenfor, bare slik at andre folk skal tro jeg er suksessfull og flink. 

 Processed with VSCOcam with b5 preset

Og slik har det egentlig ballet på seg. Jeg streber etter å være som de andre. Jeg prøver så hardt jeg kan å imitere noen jeg egentlig ikke er. Fordi jeg vil være den jenta som alle andre jenter har lyst til å være. Jeg vil være perfekt. Og etter alt stresset, presset og jaget etter den ultimate perfeksjonismen, så sitter jeg igjen som psykt perfekt. Jeg sliter med depresjoner og sosial angst. Livredd for å ikke passe inn og har konstant dårlig samvittighet. Hadde jeg som liten ikke brydd meg om dette presset og ikke latt meg påvirke av alle andre så kanskje , bare kanskje hadde jeg vært frisk idag.

Ironien i det hele er jo at jeg vet inderlig godt at ting ikke er slik som jeg ser det på sosiale medier. Jeg vet så godt at 99% av alt det som legges ut og det folk viser av seg selv er fasade. En fasade for å skjule hvordan de egentlig har det. For ingen vil innrømme at de faktisk kjenner på et press. De kjenner at det de gjør ikke er helt slik som det skal være. Nå er kanskje min oppfatning av press annerledes enn ditt, men innrøm det. Du har kjent på det du også. Du kjenner at det ligger der i luften og forteller deg at "Du er faen ikke bra nok"

Og du, det 50år gamle nettrollet som har tenkt til å kommentare masse dritt om at ungdommene i dag egentlig bare er pingler som ikke takler at andre er bedre enn dem, og at det ikke er noe press idag. Du kan ikke si at "Nei, det er ikke noe press idag" og "Nei,folk må bare være seg selv" . Fordi det er så ufattelig vanskelig. La oss si alle nordmenn feirer jul, du vil bli sett rart på om du ikke gjør det. Det vil stilles spørsmål. I det store og hele handler det om å passe inn. Slik er det med oss ungdommer også. Når majoriteten sitter med bra karakterer, vakkert utseende, en stabil god økonomi med råd til masse klær, og attpåtil har et kjempebra kosthold og treningsplan. Da vil du bli sett rart på om du ikke lever slik som de andre. Om du faller utenfor disse rammene er du rett og slett outsider og du VIL bli snakket om. Samfunnet vil finne sin måte å skyve deg unna på. Så kanskje du skjønner nå hvorfor ungdommer jager etter å bli sykt perfekte? Det du kaller sykt perfekt, det er normalen for oss. 

All dette jeg har skrevet om nå er et veldig aktuelt tema. Og temaet som også blir tatt opp i serien "Sykt perfekt" som jeg er med i. I serien vil du møte 7 jenter inkl meg selv, som viser deg hvordan vi egentlig har det. Vi viser deg ektheten bak fasadene vi har. Glem den suksessfulle jenta, fordi nå skal vi vise deg hvordan hun egentlig har det. Følelsene og tankene våres som slipper fri og du vil se sårbarheten i det. Du vil se hvor skjøre vi egentlig er. Nå kommer sannheten endelig frem. 

"Sykt perfekt" har premiere den 13.januar kl 21.40 på TV2. Jeg oppfordrer alle og enhver til å sjekke det ut. Det er 6 episoder og kommer til å gå på hver onsdag fremover. Det er en viktig serie jeg tror vil treffe mange og at ungdommer idag vil kjenne seg veldig mye igjen i. Jeg håper så mange som mulig for med seg denne serien fordi det er et så ufattelig viktig tema. 

 

Kommer du til å følge med? 

 


kommentarer: 19



hits