VIDEO FRA NEW YORK

  • Skrevet 04.02.2014
  • Klokken 20:51


kommentarer: 7



tanker

  • Skrevet 03.02.2014
  • Klokken 23:02

Akkurat n vet jeg ikke hva som skjer i hodet mitt. Alt er s tomt. Jeg klarer ikke fokusere p noe og uansett hva jeg gjr blir noe feil. Det fles ut som alt bare gr nedover. Alt rundt meg str stille , jeg fr ikke gjort det jeg har lyst til og jeg fler meg s ensom. Uansett hvor mye jeg prver blir det feil. Jeg har vel egentlig alltid ikke hatt det helt bra med meg selv , men n fler jeg meg s alene. Jeg har ikke energi til noe. Og skolen har jeg vel s si gitt opp, eller jeg gr jo fortsatt p skolen men jeg orker ikke vre der eller holde p med skolearbeid nr jeg har det slik som jeg har det. Etter alt som har skjedd virker det nesten som om at jeg har ftt en knekk etter at jeg flyttet til Eidsvoll. Jeg trodde det flytte hit ville bli s mye bedre. Starte med blanke ark. Ingenting ble slik jeg s det for meg.

Jeg gr alene hele tiden her, jeg har ingen... Mesteparten av tiden sitter jeg p rommet mitt og gjr ingenting. Jeg kan bli sittende i timesvis uten rre en finger , bare sitte rolig og tenke. Jeg har ikke kontroll over flelsene mine lenger... Det virker som om jeg er helt tom inni meg , jeg ser ikke lenger glede i de tingene jeg elsket gjre fr. Jeg kan sitte vre lei meg i timesvis og jeg har s ufattelig lyst til grte, men jeg fr det ikke til. Jeg kan ikke bare dra ut vre med venner, slik jeg kunne fr. Jeg klarer ikke fortelle noen hvordan jeg egentlig har det. Hver jvla dag klistrer jeg p et falsk smil og later som alt her i verden gr bra, nr det egentlig er snn at det er like fr livet mitt faller i grus. Jeg savner ha noen rundt meg som kan forst og noen som kan lfte meg opp.

Sklart jeg har jo familien min , men de dlegger mer for meg enn de hjelper. De prver virkelig hardt for f meg bedre , men det er vanskelig nr de ikke forstr hva som er galt med meg. Jeg kan prve forklare , men igjen s forstr de det ikke , de prver le det bort og gjre narr av det... Det er virkelig ikke det jeg trenger ... Alt jeg fr til svar er bare at jeg er en manipulerendes jvel, som vet hvordan jeg skal f folk rundt lillefingeren min. Det er ikke snn ... Jeg prver bare f hjelp. Jeg tror ikke s mange vet hvor vondt det er faktisk fortelle folk at man sliter , for s bli ledd og gjort narr av de nrmeste man har. Jeg fler meg bare enda drligere nr ingen forstr , tror p meg og skjnner. Foreldrene mine tror jeg bare er lat, men det de ikke skjnner er at depresjonen suger til seg all energien min, den knuser hpene og drmmene mine. Tar bort all motivasjonen min og gjr snn at jeg har lyst til avslutte alt.

Jeg fler meg rett og slett helt meningls. Alt rundt meg gr til helvete, jeg klarer ikke prestere noen ting bra. Uansett hva jeg gjr vil folk alltid finne en feil ved meg. Jeg skjnner ikke hvordan jeg virkelig skal klare holde ut s jvlig mye lenger. Alt gr i en ond sirkel jeg aldri kommer til komme ut av. Og det verste er at jeg faktisk prver mitt beste , men allikevel sier folk at jeg m skjerpe meg og at jeg klarer s mye bedre. For jeg klarer ikke gjre det noe bedre. Jeg prver s utrolig hardt allerede og det sliter meg ut.

Jeg lurer p hvor lenge det er igjen fr batteriene mine er helt tomme...


kommentarer: 3



hits